En prostituert forteller

En kvinne som har hatt et noe annerledes yrke har kontaktet oss etter å ha sett kampanjen vår for å gjøre det like sosialt akseptabelt for begge kjønn å ha den sexen de har lyst på. For henne har negative og dømmende holdninger til seksuelle kvinner har vært et langt større problem enn selve prostitusjonen. Her deler hun sine prostitusjonserfaringer fra tiden som student.

"Anita" ønsker å være anonym. Svært få vet om hennes fortid, og hun ønsker å la det forbli slik med hensyn til familien sin. Hun har likevel kontaktet oss fordi hun mener at kampanjen vår er viktig nok til at hun våger å risikere sin anonymitet. Her finner du hennes historie. 

Veien inn til sexsalg.

Jeg begynte å selge sex i april 2007 etter å ha lagt ut en annonse på nett der jeg søkte etter noen få, faste kunder. På denne tiden var jeg student på et hardt og krevende studium, og hadde kun lånekassen å leve på siden jeg ikke fikk noe økonomisk støtte hjemmefra. Jeg hadde dermed i utgangspunktet kun 900 kr igjen å leve på når husleien på studentboligen og busskort var betalt, noe som ikke akkurat er mye. Jeg husker flere ganger fortvilelsen av å måtte velge mellom brød og pålegg til middag de gangene jeg faktisk kunne velge noe annet enn billig pasta.

Tanken på en vanlig deltidsjobb ved siden av virket derimot umulig, siden jeg ikke kunne skjønne hvordan jeg skulle få tid til det med tanke på alt studiene krevde. Dette var nok ikke hovedårsaken til at jeg begynte å selge sex, men det var definitivt en sterk medvirkende årsak. I tillegg hadde jeg høy sexdrift, jeg elsket sex og brydde meg generelt lite om hva andre mennesker mente om meg og mine valg. Som singel fremstod det å selge sex som en ganske perfekt løsning, men det var ikke et lett valg å ta. Det var litt av en terskel å klatre over selv for meg, og det største var egentlig mine egne motforestillinger. 

Første gang jeg solgte sex var likevel en utrolig spennende, intens og positiv opplevelse. Jeg hadde fått stor respons på annonsen min, og valgte ut en som virket både veldig kjekk og hyggelig. Kunden var veldig allright, og lenge virket det helt uvirkelig at jeg skulle få betalt så mange tusen for noe som bare var deilig. Jeg fikk orgasme uten større vanskeligheter også, noe som ikke akkurat var et minus! Etter det var jeg hektet. Jeg likte det veldig godt, for å være brutalt ærlig. Til slutt satt jeg igjen med en liten håndfull faste kunder som jeg ønsket å treffe igjen. Dermed kunne jeg både begrense risikoen jeg tok, og samtidig ha en stabil og ikke minst orgasmisk behagelig inntektskilde.

De negative sidene ved å selge sex.

Av de få jeg valgte å treffe var riktignok ikke alle like flotte i virkeligheten, men med unntak av en som luktet vondt hadde jeg ingen direkte negative opplevelser før forbudet mot sexkjøp kom. Mitt ønske om kondom ble alltid respektert. Jeg ble heller ikke utsatt for vold eller overgrep av kundene mine, og jeg kan genuint si at jeg elsket jobben min. De negative sidene jeg opplevde var ikke som et resultat av sexsalget i seg selv, men utelukkende av hvordan samfunnet ser på prostitusjon og jenter som har sex utenfor forhold i utgangspunktet. 

1) Hemmelighold og ensomheten i yrket.

I hele denne perioden skjulte jeg for alle som stod meg nær hva jeg egentlig hadde som bijobb. Det hele ble til et hemmelig og parallelt liv som også var ganske ensomt. Jeg hadde ingen jeg kunne snakke med eller fortelle om det jeg opplevde til, nettopp fordi det å ha mange sexpartnere – og enda verre, ha flere sexpartnere mot betaling – er sett ned på i samfunnet. Når hore er blant de verste skjellsordene en kvinne kan bli kalt, har man ikke spesielt lyst å fortelle at man er nettopp det. Langt mindre har man lyst til å si at man faktisk liker det i tillegg! Jeg følte meg veldig isolert fra alt og alle i denne perioden. Dersom prostitusjon og det å ha mange sexpartnere var mer allment akseptert ville ikke dette problemet vært der. 

2) “Prostitusjon er per definisjon vold, undertrykkelse og overgrep mot kvinner.”

Mange har hevdet at prostitusjon er vold per definisjon, og at det er kvinneundertrykkende. Denne tankemåten hadde jeg store problemer med å få til å stemme. For noen er det sikkert slik, men prostituerte er en mangfoldig gruppe og det var overhodet ikke slik for meg. Jeg hadde riktignok vært utsatt for overgrep som barn, men prostitusjon ble for meg det som hjalp meg å bearbeide det. Det handlet ikke bare om at jeg følte meg bedre etter hver gang jeg hadde hatt sex. For meg ble det en måte å ta tilbake kontrollen over min seksualitet på, den kontrollen jeg ble frarøvet som barn. 

Under tilfeldig, “vanlig” sex følte jeg at jeg måtte ta veldig hensyn til mannens ønsker, ofte på bekostning av mine egne. Det endte ofte med at jeg gjorde ting jeg ikke var komfortabel med for at han skulle ha det bra. I rollen som prostituert var derimot jeg den sterke: Jeg avtalte alltid via e-post hva vi skulle gjøre på forhånd (og selvfølgelig at vi skulle bruke kondom), og det var jeg som bestemte hva vi skulle gjøre av det klienten ønsket.  Siden jeg tilbød en tjeneste kunne jeg bestemme hva jeg skulle selge. Jeg følte derimot aldri at jeg var til salgs. Prostitusjon var sex på mine premisser, ikke på mannens, selv om det fra utsiden kunne virke som det var det motsatte som foregikk. 

Prostitusjonen hjalp meg å bli tryggere på menn igjen. Jeg gjorde det mest risikable man kunne gjøre omtrent, og likevel skjedde det ikke noe ille. Det hjalp meg til å bli i stand til å sette og ivareta mine egne seksuelle grenser. Det hjalp meg til å ha sex på mine premisser og til å ta tilbake seksualiteten min. Og viktigere: Det hjalp meg gjennom en tøff periode i livet mitt. Da jeg stoppet å selge sex følte jeg meg bedre enn jeg hadde gjort på lenge. Det er neppe slik for alle, men å definere prostitusjon som iboende galt blir for unyansert. For noen er det faktisk veien til en bedre tilværelse. 

Jeg har aldri følt meg utnyttet, undertrykt eller som et offer i rollen som prostituert. Hvis noe var det jeg som utnyttet kundene mine, i hvertfall langt mer enn det gikk den andre veien. Hvordan kan noen som aldri har vært i mine sko definere min opplevelse som noe som er undertrykkende per definisjon, når jeg selv aldri har vært i nærheten av å oppleve det slik? Hvorfor er deres opplevelse mer gyldig en min, som faktisk har vært der? Akkurat det hadde jeg store vanskeligheter med å skjønne. 

3) “Kvinner med mange sexpartnere har lav selvrespekt og lav selvtillit og selvfølelse.”

Jeg opplevde også at andre prøvde å definere hvordan jeg var eller hvordan jeg hadde det var når det gjelder sexpartnere og selvtillit. Vi har jo alle hørt myten om at kvinner som “ligger rundt” har lav selvrespekt og liten selvtillit. Jeg kunne derimot ikke få det til å stemme helt på meg.  

Til tross for vonde erfaringer i barndommen har jeg alltid hatt god selvtillit og selv til tross for vonde hendelser har jeg alltid følt meg komfortabel i mitt eget skinn. Jeg tror det handlet litt om at når ingen andre var på min side skulle i det minste jeg være det. Vanskelighetene jeg har hatt har alltid handlet om ønsket om å slippe vekk fra vonde barndomsminner, og ikke om å ville slippe unna meg selv. Jeg har også alltid vært komfortabel med kroppen min, selv om den skiller seg fra skjønnhetsidealet på flere måter enn det de flestes kropper gjør.

Man hører jo sjeldent noe annet enn at man må ha lav selvrespekt og selvtillit hvis man har mange sexpartnere. Til slutt begynte jeg nesten å tro på denne myten selv. Kanskje jeg egentlig hatet meg selv? Var prostitusjonen en måte å straffe meg selv på? Men hvordan i all verden kunne det å gjøre noe jeg likte og som fikk meg til å føle meg bra være en måte å straffe meg selv på? Jeg tenkte veldig mye på dette i denne perioden. Det ble mye unødvendig grubling, for å si det sånn.   

4) Forbudet mot sexkjøp.

Så kom etter hvert forbudet mot kjøp av sex. Mange av mine faste kunder fikk kalde føtter, og utvalget mulige kunder for å erstatte dem ble også dramatisk redusert i en periode. Jeg innså at dersom jeg skulle fortsette med å ha fem faste kunder så ville sannsynligheten øke for at jeg måtte si ja til menn jeg tidligere kunne si nei til. Det ønsket jeg ikke, men å bare leve på lånekassen fungerte heller ikke så bra. Jeg følte at jeg nå kom i en ekstremt presset situasjon. En ny kunde på denne tiden var direkte ekkel og skremte meg nok faktisk litt. For første gang ble det som alltid hadde vært en positiv situasjon til noe jeg følte begynte å bli direkte ubehagelig.   

Den store ironien her er at jeg faktisk sluttet å selge sex ikke lenge etterpå. Ikke på grunn av forbudet i seg selv, men fordi jeg var heldig og fikk meg en deltidsjobb som faktisk lot seg kombinere med de tøffe studiene mine. Man kan ikke akkurat ha prostitusjon på CV’n, og tanken på å selge til kunder jeg ikke var tiltrukket av og som ikke var sympatiske bød meg i mot. Sånn sett kan man vel kanskje si at forbudet hadde ønsket effekt. Jeg tenker derimot med gru på hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde fått den jobben, og på de jentene som ikke var like heldige som meg.  

Måtte de andre jentene nå ta de ekle kundene, de uhøflige kundene eller kundene som var redde for å dusje og som tidligere var lett å velge bort...? Måtte de si ja til de kundene vi varslet hverandre om på e-post om at var potensielt voldelige? Det er godt mulig at det er dit jeg ville tatt veien om jeg ikke hadde vært veldig heldig rundt den tiden.  

Jeg tviler veldig på at forbudet mot sexkjøp gjør verden bedre. Det gjorde prostitusjon til noe mørkt og vanskelig for meg. Det fratok også mange menn deres eneste kilde til nærhet og intimitet. Ofte var det ikke noe som helst galt med mennene som kom til meg: Mange var bare sjenerte og ble forbigått av kvinner av den grunn.

5) Skammen over å ha en lang liste med sexpartnere.

Samtidig som jeg solgte sex visste jeg at det ville kunne bli vanskelig for en fremtidig partner å takle det hvis antall sexpartnere gikk veldig opp. Jeg prøvde derfor å holde antallet veldig nede hele veien, noe som var en av grunnene til at jeg ønsket meg utelukkende faste kunder. Jeg klarte det også, og har ikke hatt spesielt mange sexpartnere selv om tallet mitt naturlig nok er noe høyere enn det de fleste har. 

 

Jeg dømte likevel meg selv for det jeg gjorde underveis. Jeg er jo selv en del av samfunnet og oppdratt på at kvinners liste med partnere ikke skulle være lang. Skammen rundt det å faktisk ha sex fordi jeg faktisk nøt sex (og fikk penger som en bonus!) var faktisk noe av det vanskeligste for meg i denne perioden. Det var jo ikke slik kvinner skulle være. 

Etter hvert ble jeg kjent med menn som utfordret tankesettet mitt på dette feltet. Oppegående og flotte menn som mente at kvinner kunne ha sex på samme premisser som menn. Jeg kom blant annet over filisofien til Johnny Soporno, som Torkel fra Genuine-Connections presenterer en fornorsket versjon av her.

Det ble et vendepunkt for meg. Jeg begynte å kunne legge av meg skamfølelsen. I stedet ble følelsen erstatet av det jeg opplevde som et mer konstruktivt sinne: Hvorfor i huleste kan jeg ikke gjøre slik jeg selv vil med min egen kropp, uten at det gjør meg til et undertrykt offer? Hva er forskjellen på å måtte være dydig for å unngå å bli til et sexobjekt og det å måtte være dydig for å unngå å være billig, når resultatet uansett er at jeg ikke får ha den sexen jeg vil ha? 

Jeg hadde også en rekke spørsmål mot holdningene i samfunnet som fortsatt sier at kvinner er mindre verdt hvis de har flere sexpartnere. Hvorfor skal andre dømme meg som mindre verdifull som kvinne, bare fordi jeg elsker sex og gjør det jeg hadde mest lyst til å gjøre? Hvorfor skal det å faktisk ha den sexen jeg ønsker å ha, gjøre meg til en person med mindre selvrespekt enn en person som ikke våger å gjøre det fordi hun er redd for hva andre skal si? Og hvorfor i all verden skal jeg sitte hjemme og ikke ha sexpartnere som singel kun fordi jeg er kvinne, mens menn får lov til å storkose seg?  

Jeg har gått fra å dømme meg selv til å faktisk synes det er kult at jeg faktisk hadde guts nok til å gjøre det jeg ønsket å gjøre, til tross for at så mye i samfunnet sier oss at kvinner skal ikke gjøre slik. Veien har vært lang fra å finne sosialt akseptable forklaringer for prostitusjonen – som sikkert også stemmer -  til å faktisk innrømme at jeg også gjorde det fordi jeg var kåt og elsker sex. 

Jeg har nå møtt en fantastisk mann som kjenner til og aksepterer fortiden min, jeg har fullført utdanningen min, fått en god jobb, giftet meg og fått et flott barn. Jeg har også vært trofast mot min partner hele veien og har aldri opplevd at jeg har blitt fristet av andre menn en ham (så ta den de av dere som tror jenter med mange sexpartnere ikke kan være trofaste i et forhold!).  

Livet mitt er veldig bra nå. Det som derimot er sikkert er at det ville vært mye bedre hele veien hvis synet på prostitusjon hadde vært litt mer nyanset og mindre fordømmende. Vi har en lang vei igjen å gå, og jeg håper derfor kampanjen om å oppnå seksuell likestilling skaper litt endringer i tiden som kommer. Det trengs virkelig.

 

- "Anita."

------

Intervjuet med "Anita" ble gjennomført i muntlig form 7. mars 2013, og ble ført i pennen av avansertseksualitet.no. Endelig utkast ble bearbeid og godkjent av intervjuobjektet før publisering her.