Hvilke emosjonelle hindre ligger i veien for din livsstilsendring?

Hva er ulempene ved å gå ned i vekt? Hva vil kunne skje om du blir normalvektig? Hva vil du måtte gi opp dersom du endrer livsstilen din? Disse spørsmålene vil kunne gi deg svaret på hva som kan ligge under som emosjonelle hindre for gjennomføringen av en livsstilsendring. Dersom du er jojoslanker eller har vanskeligheter med å holde deg til livsstilsendringen du har gjennomført har du nødt til å se nærmere på emosjonelle hindre for vektnedgang - det kan nemlig være her det virkelige gjennombruddet ditt ligger og venter på deg!

Praktiske vs emosjonelle hindre for vektnedgang. 

Svarene på spørsmålene over kan noen ganger ha ren praktisk natur, som at “hvis jeg går ned i vekt vil jeg måtte kjøpe ny garderobe”  eller "jeg vil måtte planlegge hva jeg skal spise til lunsj." Svar som kan løses forholdsvis lett på det praktiske planet er ofte ikke de som virkelig hindrer vektnedgang. De fleste klarer å finne løsninger på slike problemer hvis de tenker på en rekke forskjellige måter problemet kan løses på, for så å velge det beste alternativet. 

For de som sliter med å gå ned i vekt, som er notoriske jojoslankere eller som faller fra omtrent før de har begynt, er imidlertid ofte svaret på spørsmålene emosjonelt basert, for eksempel:

-       - Hvis jeg blir slank får folk andre forventninger til meg. Da må jeg prestere, og jeg er ikke god nok.

-        - Hvis jeg går ned i vekt blir jeg mer attraktiv, og det er ubehagelig fordi jeg ønsker ikke slik oppmerksomhet.

-         - Hvis jeg blir slank kan noe fælt skje igjen (personen har da ofte opplevd noe traumatisk som tidligere slank, og emosjonelt satt det i sammenheng med kroppsstørrelsen).

-         - Da må jeg sette meg selv først, og det er egoistisk av meg å kun fokusere på meg selv når jeg burde fokusert mer på min partner/familie/barn/alle andre enn meg selv.

-         - Hvis jeg går ned i vekt kan jeg aldri unne meg favorittmaten min.

Hvordan sterke følelser kan hindre fremgang. 

Det som ofte hindrer vektnedgang er sterke emosjoner som på en eller annen måte tilsier at det å skulle gå ned i vekt er potensielt farlig eller truende. Personen selv er også ofte klar over at disse emosjonelle overbevisningene ikke nødvendigvis er rasjonelle eller logiske, men følelsen er der likevel i stor grad. Følelser ofte er sterkere enn tankene dine når man skal gjennomføre endringer i atferd, og når følelsene dine stritter mot det du logisk sett vet er det svært vanskelig å gjennomføre endringer over tid. Det er spesielt hvis livet samtidig biter deg litt i baken ellers også at det blir ekstra vanskelig å følge logikken over følelsene - ved store påkjenninger følger vi oftest følelsene.

Man kan dermed streve veldig med ambivalens med tanke på livsstilsendring: På en side ønsker man det gjerne inderlig, og gjør stadige nye forsøk, mens det på den andre siden er en sterk følelse der som prøver å få dem til å falle tilbake. Kanskje kan du selv tenke deg hvor vanskelig det er å skulle gjøre de rette valgene hvis du hele tiden skulle kjempe mot en angstfylt følelse som f.eks sier at dersom jeg går ned i vekt så vil jeg miste noen som står meg nært? Mange får til noen kilo før følelsen kicker inn med en så stor intensitet at den virkelig skaper problemer, man faller tilbake til gamle vanemønstre og jojomønsteret er et faktum.

Dersom du ikke har noen negative forestillinger om hva som vil kunne skje dersom du går ned i vekt er vektreduksjon langt enklere enn dersom det motsatte er tilfelle. Mange normalvektige som går ned noen kilo klarer det uten større vanskeligheter, fordi de ikke har sterke følelser som hindrer dem på ferden. Jo flere kilo man har på kroppen, jo større er imdlertid sannsynligheten for at det er en emosjonell komponent der som skaper trøbbel.

Emosjonelle hindre kan bli en drivkraft bak endringen du vil gjennomføre.

Å gå ned i vekt kan medføre en hel rekke negative følelser, og mange vil trenge profesjonell hjelp av psykolog eller lignende kvalifisert personell for å få snudd disse hindrene. Senter for selvutvikling og terapi (www.selvutviklingogterapi.no) jobber spesielt med disse utfordringene. Når de emosjonelle utfordringene arbeides med kan de faktisk gå fra å være et alvorlig hinder til å bli en drivkraft bak livsstilsendringen: 

“Marina” hadde gått ned og gått opp de samme 4 kiloene over 20 ganger. Hver gang hun mistet fire kilo ville det trigge en sprekk som varte til hun var tilbake på start igjen. Deretter gjentok sirkelen seg. Hun kunne alt om kosthold og trening, og var veldig klar på at det var ikke der problemet lå. Det var veldig vanskelig for henne å sette ord på hva som skjedde når sprekken kom. Det var mer en diffus opplevelse av at noe skummelt holdt på å skje som meldte seg. Da vi utforsket dette litt nærmere i terapi ved å se nærmere på hva som ville vært ulempene med å gå ned i vekt var det tydelig at det var noe som var vanskelig for henne å snakke om. “Hvis jeg går ned i vekt så kan det skje igjen” sa hun, og refererte til et overgrep hun hadde opplevd som barn. Hun visste selv at det ikke nødvendigvis var noen logisk sammenheng mellom det å bli slank og økt sannsynlighet for overgrep siden hun hadde vært tykk da overgrepet skjedde, men hun var likevel livredd for den økte oppmerksomheten hun kunne få fra menn som slank. Det som saboterte for henne var opplevelsen av at “dersom jeg går ned i vekt blir jeg mer attraktiv for menn, og da kan jeg bli voldtatt på ny.” 

I løpet av behandlingen lærte Marina seg teknikker for å snu de saboterende tankene og oppfatningene sine i mer konstruktiv retning. Hun kom sammen med terapeuten frem til en såkalt hjelpetanke, som kan fungere som motvekt mot den opprinnelige saboterende tanken: “Hvis jeg går ned i vekt og trener styrke samtidig blir jeg sprekere og i bedre form. Da vil jeg i langt større grad kunne være i stand til å forsvare meg hvis noe skulle skje på ny. I den formen jeg er i nå vil jeg jo ikke klare å forsvare meg noe særlig hvis noe skulle skje.”  Marina opplevde at den nye hjelpetanken både hørtes logisk ut og at den samtidig ville hjelpe henne med å nå målet om vektreduksjon som hun hadde forsøkt på å så lenge. 

Det tok en stund med gjentatte påminninger før den nye hjelpetanken begynte å gi henne en hensiktsmessig følelsesmessig respons, men da det skjedde klarte hun for første gang å fortsette vektreduksjonen forbi det som tidligere virket som en umulig grense. "Jeg elsker å trene, å føle at jeg blir sterkere og bedre i stand til å forsvare meg!" sa hun gjentatte ganger. 20 kilo senere har hun ingen antydning til frykt forbundet med vektreduksjonen, og hun ser frem til å ta de resterende 18 kiloene hun ønsker å gå ned. Hun sier nå at det er nettopp tanken på å bli fysisk sterkere som motiverer henne mest, og at frykten for nye overgrep går ned i takt med kiloene (Terapiutdrag gjengitt med tillatelse og på oppfordring fra klient i anonymisert form).

Snu dine emosjonelle hindre! 

Når du skal begynne arbeidet med å snu dine emosjonelle hindre kan det være at du trenger hjelp fra andre rundt deg for å klare å se situasjonen på en annen måte. På samme måte som Marina gjorde gjelder det å finne en hjelpetanke du kan bruke som motvekt når den saboterende tanken og følelsen kommer. Skriv ned både den saboterende tanken og hjelpetanken. Det er viktig at hjelpetanken du kommer frem til både er logisk, troverdig og sannsynlig: Du kan ikke forvente å ha tiltro til en hjelpetanke som ikke er realistisk!

La oss ta noen av de vanlige emosjonelle hindrene som mange har som eksempel: 

-        Saboterende tanke/følelse: Ved vektreduksjon og livsstilsendring må jeg sette meg selv først, og det er egoistisk av meg å kun fokusere på meg selv når jeg burde fokusert mer på min partner/familie/barn/alle andre enn meg selv.
Hjelpetanke: Dersom helsen min svikter fordi jeg ikke tar vare på meg selv vil familien min måtte ta seg av meg. Selv om det ikke skulle gå så langt vil jeg ha mye mer å gi til familien min dersom jeg trener, spiser sunt og tar vare på meg selv, rett og slett fordi jeg vil ha mer energi til dem og helse nok til å nyte tiden med dem over lengre tid.

Saboterende tanke: Hvis jeg går ned i vekt kan jeg aldri unne meg favorittmaten min.
Hjelpetanke: Dersom jeg endrer livsstilen min vil jeg kunne få mange ekstra gode leveår der jeg kan spise både favorittmaten min og annen god mat. Livsstilsendring handler om balanse mellom inntak og forbruk og ingen matvarer kan i seg selv få meg til å gå opp i vekt med mindre balansen tipper i feil retning. Dersom jeg tar hensyn til balansen mellom forbruk og inntak kan jeg fint kose meg med favorittmaten min også, slik at jeg både kan holde en sunn vekt og spise maten jeg selv ønsker.

Tanker er bare tanker!

En annen innfallsvinkel til å bekjempe de emosjonelle hindrene dine er å sette en merkelapp på dem når du merker at de kommer snikende: Prøv å observer tankene dine utenfra, som om du skal studere hva som egentlig går gjennom hodet ditt. Kan du se hvordan de emosjonelle hindrene dine viser seg i form av saboterende tanker og følelser som raser gjennom hodet ditt? Når de melder seg kan du også prøve å studere og kanskje også til og med more deg over alle måtene de prøver å sabotere for deg på. 

Det du ofte vil merke når du studerer hva det er du egentlig tenker på denne måten er at det er lettere å unngå å bli revet med i tankestrømmen. Det er nettopp det å observere tankene uten å bli revet med av deres budskap som er nøkkelen til økt kontroll i livsstilsendringssammenheng. Når du lærer deg å merke saboterende tanker som "dette er bare saboterende tanker, og tanker er bare tanker, det er ikke virkelighet" blir det langt lettere å unngå å bli revet med av det tankene prøver å si eller få deg til å gjøre. Du får da økt frihet til å handle uavhengig av det de saboterende tankene dine prøver å si til deg - og du får økt evne til å unngå å lytte til dem. 

Se www.selvutviklingogterapi.no for profesjonell hjelp på dette området om nødvendig - personer som oppsøker hjelp til å gå ned i vekt går i snitt ned langt mer enn de som ikke gjør det, og de har også større sannsynlighet for å holde vekten nede etterpå.